Sjef i eget liv. Hvor vanskelig kan det være?

Gjennom et langt arbeidsliv har de fleste av oss hatt meninger om sjefen.

Noen sjefer har vært gode til å lytte. Andre har vært eksperter på å kalle inn til møter som kunne vært en e-post. Vi har irritert oss over prioriteringer, arbeidstider, rapportering og beslutninger. Mange har til og med tenkt: "Om jeg bare hadde fått bestemme selv, skulle dette vært gjort mye bedre."

Så kommer pensjonsdagen.

Plutselig får du sjansen.

For første gang på flere tiår er det ingen som bestemmer når du skal stå opp. Ingen som forventer at du er på plass klokken åtte. Ingen som sender møteinnkallinger eller ber om statusrapporter.

Du har blitt sjef i eget liv.

24 timer i døgnet. Sju dager i uka.

Og der oppstår gjerne det første problemet.

For det viser seg at det å være sjef ikke nødvendigvis er så enkelt som vi trodde.

Ingen møter. Ingen frister. Ingen plan.

Mange gleder seg til friheten. Endelig skal alarmen skrus av. Endelig skal kalenderen tømmes.

Men etter noen måneder oppdager enkelte at friheten også har en bakside.

For hva gjør du egentlig når ingen trenger deg et bestemt sted?

Hva fyller du dagene med når ingen forventer noe av deg?

På jobb var livet organisert av andre. Som pensjonist må du organisere det selv.

Det er her den nye sjefsrollen begynner.

Verdens snilleste sjef

Det spesielle er at mange blir en type sjef de aldri ville ha ansatt.

Noen gir seg selv fri hver eneste dag.

Andre utsetter alt til i morgen.

Mange har store planer om trening, fiske, språkstudier eller frivillig arbeid, men oppdager at sofaen holder imponerende høy kvalitet.

Du kan være sjef, medarbeider, HMS-ansvarlig og tillitsvalgt på samme tid, men det hjelper lite hvis sjefen aldri følger opp.

Frihet krever faktisk litt ledelse

De som trives best som pensjonister har ofte én ting til felles.

De lager seg en ny struktur.

Ikke fordi noen krever det.

Men fordi mennesker stort sett fungerer bedre når dagene inneholder litt retning.

Det kan være faste turer, trening, barnebarn, styrearbeid, frivillighet, hobbyer eller prosjekter man aldri fikk tid til tidligere.

Forskjellen er at nå gjør du det fordi du vil, ikke fordi noen andre har bestemt det.

Medarbeidersamtale med speilet

På jobb hadde du kanskje årlige medarbeidersamtaler.

Som pensjonist er det ingen som spør hvordan du har det, om du utvikler deg eller om du er fornøyd med hverdagen.

Den oppgaven havner hos sjefen.

Altså deg.

Kanskje den viktigste medarbeidersamtalen etter fylte 67 er den du tar med deg selv:

Har jeg det livet jeg ønsker?

Bruker jeg tiden på det som betyr noe?

Hvis ikke, hva vil jeg gjøre med det?

Pensjon handler om mer enn penger

Mange bruker mye tid på å planlegge økonomien før de går av.

Det er fornuftig.

Men kanskje burde vi bruke like mye tid på å planlegge innholdet i livet etter jobb.

For du kan ha god pensjon, nedbetalt bolig og penger på konto, men likevel oppleve at dagene blir tomme hvis du mangler noe å stå opp til.

Omvendt kan mennesker med helt ordinær økonomi ha et rikt liv fordi de fyller dagene med mening, aktivitet og gode relasjoner.

Den viktigste forfremmelsen

Gjennom arbeidslivet har du kanskje blitt fagarbeider, spesialist, leder eller direktør.

Men den største forfremmelsen kommer ofte helt til slutt.

Du blir sjef i eget liv.

Ingen over deg.

Ingen under deg.

Bare deg selv.

Og hvis du skal være helt ærlig: Hvor fornøyd er du egentlig med den sjefen?

Kanskje er det på tide med et lite lederkurs før pensjonisttilværelsen starter. Det er tross alt du som skal styre bedriften resten av livet. Den bedriften heter deg.