Vi snakker mye om utdanning. Om bachelorgrader, mastergrader og kurs som gir ny kompetanse. Alt dette er viktig. Men det finnes også en annen type kunnskap. En kunnskap som ikke kan leses i en bok eller dokumenteres med et vitnemål.
Det er erfaringen.
For mange seniorer er erfaring den viktigste mastergraden de har. Den er bygget opp gjennom arbeid, frivillighet, organisasjonsliv, familieliv og utallige oppgaver som har krevd løsninger, ansvar og vurderinger.
Du kan lese deg til teori og metoder, men du kan ikke lese deg til den forståelsen som kommer av å ha løst utfordringer gjennom mange år. Erfaring gir perspektiver. Den gir ro når andre blir stresset, og evnen til å se helheten når andre ser enkeltdeler.
Denne kompetansen har verdi langt utover arbeidslivet. Den brukes i styrearbeid, frivillighet, lokalsamfunn, familier og i hverdagen når oppgaver skal løses og beslutninger tas.
Erfaring handler i bunn og grunn om oppgaveløsning. Om å se muligheter der andre ser problemer, og om å forstå at de fleste utfordringer kan løses med kunnskap, tålmodighet og samarbeid.
Samtidig oppstår de beste resultatene når erfaring møter fersk kunnskap. Yngre kommer med nye ideer og perspektiver. Seniorer kommer med innsikt og dømmekraft. Sammen skaper de ofte bedre løsninger enn noen av dem ville gjort alene.
Derfor er det lov å være stolt av erfaringen sin. Ikke fordi man vet best, men fordi man har opparbeidet en kunnskap som ikke kan læres på skolebenken.
Det er en mastergrad som ikke står på papir, men som vises i måten du møter mennesker, løser oppgaver og bidrar på. Også lenge etter at yrkeslivet er over.

