Den viktigste forsikringen har du sannsynligvis ikke tegnet.

Du trenger ikke være gammel for å miste evnen til å ta vare på deg selv – så hvorfor har du ikke fremtidsfullmakt?

Vi forsikrer huset.
Vi forsikrer bilen.
Vi lager samboerkontrakter, ektepakter og testamenter.
Men når det gjelder noe av det viktigste av alt – hvem som skal ivareta deg dersom du ikke lenger klarer det selv – da blir det stille.

Da utsetter vi.

«Vi skal ta det senere.»
«Vi er jo friske.»
«Det gjelder ikke oss ennå.»

Virkelig?

Fremtidsfullmakt gjelder først når du ikke lenger er i stand til å ivareta dine egne interesser. Nettopp derfor burde den være en selvfølge å skrive mens du fortsatt kan. Likevel er det mange som nærmest får fysisk ubehag av tanken. Hvorfor?

Kanskje fordi Fremtidsfullmakt tvinger oss til å erkjenne noe vi helst vil fornekte:
At livet kan snu.
At sykdom ikke spør om alder.
At en ulykke ikke sender varsel på forhånd.
At ingen av oss har garanti for morgendagen.

Det mest fascinerende er at mange gjerne ordner dette for foreldrene sine. De ser nødvendigheten når mor eller far blir eldre. De forstår hvor viktig det er å unngå kaos, konflikter og offentlige prosesser dersom noe skjer.

Men seg selv? Nei, da er det for tidlig.

Hvorfor er det lettere å planlegge andres sårbarhet enn sin egen?

Sannheten er at fremtidsfullmakt ikke handler om alder. Det handler om ansvar, trygghet og respekt for menneskene du deler livet og forpliktelsene dine med.

Har du felles økonomi?
Barn?
Bolig?
Lån?
Felles forpliktelser?

Da burde dette allerede være tema rundt kjøkkenbordet.

For hvem skal betale regninger hvis du blir alvorlig syk?
Hvem skal kunne håndtere banken?
Selge bolig om nødvendig?
Snakke med offentlige instanser?
Ta avgjørelser på dine vegne?

Og kanskje det viktigste spørsmålet av alle:

Hvem stoler du faktisk på når livet ikke lenger er under din kontroll?

Altfor mange tror ektefelle eller samboer automatisk får ordne alt. Det stemmer ikke nødvendigvis. Uten fremtidsfullmakt kan dine nærmeste møte stengte dører, byråkrati og lange prosesser akkurat når livet allerede er tungt nok.

Så hvorfor utsetter vi?

Fordi vi er redde.

Redde for sykdom.
Redde for tap av kontroll.

Det er ikke fremtidsfullmakten som er skummel.
Det skumle er å stå uten.

En fremtidsfullmakt betyr ikke at du forventer at noe alvorlig skal skje. Den betyr at du tar ansvar mens du fortsatt kan – slik at menneskene rundt deg slipper usikkerhet, konflikter og kaos dersom livet plutselig endrer seg.

Å skrive fremtidsfullmakt handler om ansvarlighet og trygghet

Så kanskje spørsmålet ikke er:
«Når er man gammel nok til å skrive fremtidsfullmakt?»

Kanskje det egentlige spørsmålet er:
«Hvorfor vente til andre må ta konsekvensene av at du ikke gjorde det i tide?