Når stoppet du sist opp?

Når var sist gang du virkelig stoppet opp og reflekterte over veien du går?

For mange av oss fylles dagene med gjøremål, avtaler og plikter. Vi haster fra det ene til det andre uten å ta oss tid til å spørre oss selv: Er dette livet jeg ønsker å leve? Er jeg på vei dit jeg vil?

Slik er det for de fleste av oss. Tiden går fort, og plutselig har både uker, måneder og år passert uten at vi egentlig har kjent etter. Derfor tror jeg det er viktig å sette på bremsen innimellom og gi seg selv rom til refleksjon.

Jeg fikk selv oppleve betydningen av dette da jeg besøkte Røver, ei lita øy utenfor Haugesund. Allerede da vi kom fram, merket jeg at tempoet var annerledes. Her finnes ingen biler, ingen trafikkstøy og ingen konstant strøm av inntrykk som krever oppmerksomhet. I stedet møter du naturens egne lyder: vinden som rusker i trærne, bølgene som slår mot land og fuglesangen som fyller stillheten.

Det som kanskje gjorde størst inntrykk på meg, var fellesskapet. Alle vi passerte hilste på hverandre. Et enkelt «hei» og et vennlig smil. Det høres kanskje ikke så spesielt ut, men i en tid hvor mange går med blikket festet til mobilskjermen, oppleves det som både varmt og ekte. Det minner oss om hvor godt det er å bli sett, og hvor lite som skal til for å skape nærhet mellom mennesker.

I slike omgivelser skjer det noe med oss. Stresset slipper taket. Pulsen senker seg. Tankene blir klarere, og en egen ro senker seg over både kropp og sinn. Da får vi tid til å tenke over livet, valgene vi har tatt og veien vi ønsker å gå videre på.

For oss som er seniorer, kan slike pauser være ekstra verdifulle. Vi har levd lenge nok til å vite at det ikke nødvendigvis er de store prestasjonene som gir mest mening. Ofte er det de stille øyeblikkene, naturopplevelsene, de gode samtalene og tiden sammen med mennesker vi er glade i som betyr aller mest.

Å stoppe opp handler ikke om å gjøre ingenting. Det handler om å gi seg selv tid til å kjenne etter. Om å løfte blikket fra hverdagens travelhet og spørre seg selv om man lever i tråd med det som er viktig. Kanskje oppdager man at kursen er riktig. Kanskje ser man at det er på tide med små justeringer. Uansett er refleksjonen verdifull.

Besøket på Røver minnet meg om hvor lite som egentlig skal til. En stille øy, vakker natur og mennesker som tar seg tid til å hilse på hverandre. Kanskje trenger vi alle en liten «Røver» iblant – et sted hvor stillheten får tale, hvor naturen minner oss om det enkle, og hvor vi finner tilbake til oss selv.

Så jeg vil utfordre deg: Legg bort telefonen en stund. Gå en tur i naturen. Sett deg ved sjøen eller på en benk i skogen. Ta inn omgivelsene og lytt til stillheten.

Kanskje finner du svar på spørsmål du ikke visste at du stilte.

For noen ganger er det først når vi stopper opp, at vi virkelig ser hvor vi er på vei.