«Mamma, skal jeg telle solstrålene dine?»

Det er nesten som om det ikke er akseptabelt å bli gammel lenger.

Vi skal «holde oss unge», se yngre ut enn alderen vår og helst ikke vise tegn til å bli eldre. Komplimentet mange får er ikke at de ser bra ut – men at de «ser yngre ut enn de er». Kvinners alder skal man helst ikke spørre om. Mange opplever også å bli oversett i arbeidslivet, glemt når nye prosjekter starter, fordi det satses på de yngre.

Samtidig tjener markedskreftene millioner på frykten for å eldes. Kremer, behandlinger og produkter lover å gjøre oss yngre, glattere og friskere. Vi vil gjerne leve lenge – men gamle vil vi ikke bli.

Jeg tenker ofte på en hyggelig kveld da datteren min var 9 år. Hun satte seg i fanget mitt, så på meg og spurte:
«Mamma, skal jeg telle solstrålene dine?»

Hun mente rynkene mine. Ikke med kritikk, men med kjærlighet og nysgjerrighet. Det traff meg på en fin måte. For kanskje er rynker nettopp det – små solstråler fra et liv som er levd.

Å eldes med verdighet handler ikke om å gi opp seg selv. Det handler om å ta vare på seg selv, være trygg i den man er og være stolt av livet man har levd. Alder er ikke noe som skal skjules. Det er erfaring, styrke, historier og levd liv.

Kanskje trenger vi ikke kjempe så hardt mot alderdommen – men heller mot holdningene til den.