Hvem lærer du mest av – de yngre eller de eldre?

Hvorfor deler vi mennesker inn etter alder?

Dette er et spørsmål jeg stadig vender tilbake til.

Etter å ha reist og møtt mennesker i ulike land legger jeg merke til noe som gjør inntrykk på meg. Ikke arkitekturen eller maten denne gangen, men menneskene. Besteforeldre, foreldre, barn og barnebarn lever tettere på hverandre. De spiser sammen, hjelper hverandre og er en naturlig del av hverandres hverdag.

Da begynner jeg å tenke.

Hvorfor har vi i Norge blitt så opptatt av å dele mennesker inn etter alder?

Barn er sammen med barn. Ungdom er sammen med ungdom. Voksne har sine arenaer, og eldre har sine. Vi har laget et samfunn hvor generasjonene møtes mindre enn før. Er det en utvikling vi egentlig ønsker?

Jeg tror vi undervurderer hva vi mister.

De som har levd lenge, sitter på erfaring som ikke kan læres gjennom et kurs eller en utdanning. Den kommer av å ha tatt valg, gjort feil, opplevd motgang og funnet nye veier. Samtidig kommer de unge med ny kunnskap, teknologi, kreativitet og et blikk på verden som utfordrer etablerte sannheter.

Begge generasjoner har noe den andre trenger.

Likevel snakker vi ofte om generasjoner som om de står på hver sin side. «De unge i dag …» eller «de eldre forstår ikke …». Jeg kjenner meg ikke igjen i den måten å tenke på.

Hva om vi i stedet begynte å se på hverandre som ressurser?

Hva om flere arbeidsplasser lot unge og seniorer være mentorer for hverandre? Hva om skolene inviterte inn flere eldre? Hva om eldre i større grad fikk hjelp av unge med teknologi, samtidig som de delte sin erfaring tilbake?

Jeg tror ikke løsningen er at én generasjon skal lære den andre. Jeg tror løsningen er at begge lærer av hverandre.

Kanskje er det på tide å slutte å tenke at alder først og fremst skiller oss. Kanskje bør vi heller spørre hvordan vi kan bruke det hver generasjon har å bidra med.

Jeg er nysgjerrig på hva andre tenker.

Har vi blitt for flinke til å dele mennesker inn etter alder? Eller er dette en naturlig utvikling? Og hvor har du selv opplevd at unge og eldre faktisk lærer av hverandre?

Forrige
Forrige

God pensjon skjer ikke av seg selv

Neste
Neste

Frykt for NAV – kultur endres ikke på papiret