Fellesskap på tvers av alder

Er fjellturer bare for de unge og spreke? Absolutt ikke.

En vandring på Hardangervidda med deltakere fra 55 til 79 år viste noe mange seniorer allerede vet: Gleden ved å være ute i naturen har ingen aldersgrense. Når man legger sekken på ryggen og begir seg ut på stien, blir alder raskt mindre viktig. Det som betyr noe er lysten til å oppleve, bevege seg og være en del av et fellesskap.

For mange kan tanken på en flerdagers tur virke krevende. Klarer jeg å gå langt nok? Er jeg i god nok form? Vil jeg henge med? Erfaringen fra denne turen viser at slike spørsmål ofte forsvinner når man først kommer i gang. Det handler ikke om å være raskest eller sprekest, men om å finne sitt eget tempo og glede seg over opplevelsene underveis.

På denne turen gikk ferden fra Halne, over Halnefjorden med båt, videre til Rauhelleren og Heinseter, før vi vendte tilbake til Halne. Med Hårteigen som et kjent landemerke i horisonten fikk vi oppleve noe av det Hardangervidda er kjent for: åpne landskap, vide utsyn og følelsen av å være langt unna hverdagens krav og gjøremål. Men selv om turen gikk på Hardangervidda, kunne den like gjerne vært et annet sted. Opplevelsene er de samme enten man går i høyfjellet, langs kysten eller på stier i nærmiljøet. Naturen gir ro, bevegelse gir energi, og fellesskapet gjør opplevelsen rikere.

Det er også noe helt spesielt med pausene. Nistepakken smaker bedre ute enn hjemme ved kjøkkenbordet. Rundt kaffekoppen deles historier, erfaringer og latter. Mange opplever at nettopp disse små stoppene underveis blir like viktige som målet for dagens etappe.

Fjellhyttene på Hardangervidda bidro til gode opplevelser. På både Halne og Rauhelleren ble vi møtt med varme, gjestfrihet og god mat. Etter en dag på stien er det godt å komme fram til et varmt måltid og hyggelige omgivelser. Kveldene rundt middagsbordet blir ofte en viktig del av turen, der dagens opplevelser deles og nye vennskap oppstår.

Vi oppdaget noe viktig

Det som kanskje gjorde størst inntrykk på oss, var hvor lite alder betydde. I gruppen var det et spenn på nesten 25 år, men etter kort tid var det ingen som tenkte på det. Vi gikk de samme stiene, delte de samme matpausene og gledet oss over de samme utsiktene. Noen brukte litt lengre tid enn andre, men det spilte ingen rolle. Det var fellesskapet som bar turen fram.

Vi oppdaget også hvor mye mestring det ligger i å gjennomføre noe sammen. Ikke fordi turen var ekstrem eller spesielt krevende, men fordi alle bidro med det de hadde. Noen delte erfaringer fra tidligere fjellturer, andre bidro med humor og gode historier. Til sammen skapte det en trygg og inkluderende gruppe der alle fant sin plass.

Kanskje er det nettopp dette som er den største gevinsten ved å dra på tur som senior. Man får brukt kroppen, opplever ny natur og får nye bekjentskaper. Samtidig blir man minnet om at man ofte kan mer enn man tror.

Hardangervidda var rammen rundt vår opplevelse, men budskapet gjelder overalt. Man trenger ikke å krysse vidder eller bære tung sekk for å oppleve mestring og turglede. Det viktigste er å komme seg ut, være i bevegelse og dele opplevelsene med andre.

Så hvis du har tenkt at du kanskje er blitt for gammel for slike eventyr, er det verdt å tenke om igjen.

På fjellet er man ikke ung eller gammel. Man er bare på tur.

Forrige
Forrige

Pensjon: La oss holde oss til fakta

Neste
Neste

Der merkelige aldersgapet