Det kan koste dyrt å lytte til synsere

Gjennom årene har jeg møtt mange mennesker som har spørsmål om pensjon, forsikringer og ulike rettigheter. Det som har overrasket meg mest, er hvor ofte folk bygger viktige valg på noe de har hørt fra en kollega, en nabo eller en bekjent.

Ikke fordi folk er dumme. Tvert imot.

Vi stoler på mennesker rundt oss. Det er helt naturlig. Hvis en kollega har jobbet i bedriften i 30 år, er det lett å tenke at vedkommende vet hva han eller hun snakker om. Problemet er bare at erfaring og kunnskap ikke alltid er det samme.

Jeg har hørt mange varianter av de samme setningene:

«Det har du ikke krav på.»

«Det er ikke vits å søke.»

«Forsikringen dekker ikke sånt.»

«Det prøvde en kollega en gang, og han fikk avslag.»

Og ofte blir samtalen stoppet der.

Det er det som bekymrer meg.

For den som gir rådet, har som regel de beste hensikter. Men gode hensikter gjør ikke rådet riktig. Altfor ofte bygger slike påstander på noe man har hørt, noe man tror eller noe som gjaldt for én person i en helt annen situasjon.

Likevel har vi en tendens til å ta disse rådene som sannheter.

Jeg tror de fleste arbeidsplasser har en eller flere selvoppnevnte rådgivere. De som alltid har et svar klart. De er gjerne skråsikre og overbevisende. Og nettopp derfor blir de trodd.

Men det er viktig å huske at den som snakker mest bestemt, ikke nødvendigvis vet mest.

Når det gjelder pensjon og forsikringer, finnes det sjelden enkle svar som passer alle. To personer kan jobbe på samme arbeidsplass og ha helt forskjellige rettigheter. Det kan være forskjeller i alder, ansettelsestid, arbeidsforhold, helsehistorikk, tariffavtaler og forsikringsvilkår. Små detaljer kan utgjøre store forskjeller.

Derfor blir jeg alltid litt skeptisk når noen sier:

«Slik er det.»

For veldig ofte er det riktige svaret:

«Det kommer an på.»

Det som kanskje bekymrer meg aller mest, er alle de som aldri undersøker nærmere. De lar være å søke. Lar være å stille spørsmål. Lar være å kontakte forsikringsselskapet eller pensjonsordningen. Ikke fordi de har fått et offisielt avslag, men fordi noen i omgangskretsen mente de visste svaret.

Da kan prisen bli høy.

Du taper ikke penger fordi du fikk avslag.

Du taper penger dersom du aldri undersøkte muligheten i utgangspunktet.

Erfaringer fra andre kan være nyttige. De kan gi ideer, tips og spørsmål du selv ikke hadde tenkt på. Men jeg mener vi må bli flinkere til å behandle slike råd som nettopp det de er: erfaringer. Ikke fasitsvar.

For sannheten er at mange av de selvoppnevnte ekspertene rundt oss ikke vet mer enn den de gir råd til. Forskjellen er bare at de uttaler seg med større selvsikkerhet.

Mitt råd er derfor enkelt:

Lytt gjerne til andre. Ta imot innspill og erfaringer. Men ikke ta dem for sannheter før du har undersøkt selv.

Når det gjelder pensjon, forsikringer og egne rettigheter, er det tross alt du som sitter igjen med konsekvensene dersom rådene viser seg å være feil.

Og det er altfor viktig til å overlate til synsing ved kaffemaskinen.

Neste
Neste

Det er sjelden det perfekte jeg husker