Skal, skal ikke?

«Jeg hadde egentlig lyst, men ...»

Hvor ofte har vi ikke sagt det? Vi ønsker å gjøre en endring, prøve noe nytt eller si hva vi egentlig mener. Likevel blir vi stående stille. Vi tenker, tviler og lytter til alle andres meninger før vi ender opp med å gjøre det vi alltid har gjort.

Skal, skal ikke?

Mange av oss bruker mye tid på å lete etter det riktige valget. Men ofte er det ikke valget som er det vanskeligste. Det som er vanskelig, er å ta ansvaret for det.

For hvis vi velger selv, kan vi ikke skylde på andre.

Og nettopp det gjør mange av oss. Vi skylder på sjefen, familien, økonomien, alderen eller omstendighetene. Vi sier at tiden ikke er riktig, at vi mangler erfaring eller at vi må vente litt til. Noen ganger er det gode grunner, men ofte skjuler vi oss bak unnskyldninger fordi vi ikke tør.

Det er nemlig enklere å la andre styre. Da slipper vi risikoen for å gjøre feil. Vi slipper konflikt og ubehag. Vi kan fortelle oss selv at vi ikke hadde noe valg.

Men hadde vi egentlig ikke det?

Mange lever store deler av livet etter andres forventninger. De blir værende i jobber de ikke trives i, utsetter drømmer og setter egne ønsker til side. Ikke fordi de må, men fordi det føles tryggere.

Samtidig vokser ofte misnøyen. Vi klager over situasjonen vår, men gjør lite for å endre den.

«Jeg er for gammel.»

«Jeg er for ung.»

«Jeg har ikke tid.»

«Jeg kan gjøre det senere.»

Men senere kommer ikke alltid. Plutselig har årene gått.

Derfor er det viktig å stoppe opp og spørre seg selv: Lever jeg det livet jeg ønsker, eller det livet andre forventer av meg? Tar jeg mine egne valg, eller lar jeg andre bestemme?

Ingen kommer gjennom livet uten å ta feil valg. Men det er bedre å lære av egne beslutninger enn å sitte igjen med anger over alt man aldri våget å gjøre.

Dette blir kanskje ekstra viktig når vi nærmer oss arbeidslivets siste fase. Da dukker nye spørsmål opp: Skal jeg fortsette å jobbe? Skal jeg trappe ned? Hva ønsker jeg å bruke tiden min på? Altfor ofte lar vi andre definere svarene. Men etter et langt arbeidsliv er det kanskje viktigere enn noen gang å lytte til seg selv.

For tiden er verdifull. Og livet er ditt.

Så neste gang du står mellom «skal» og «skal ikke», prøv å legge andres stemmer litt til side. Kjenn etter hva du selv ønsker.

Ingen andre skal tross alt leve livet ditt for deg