Nå er tiden inne for nominasjon til kommune- og fylkesvalget. Rundt om i partilag og nominasjonskomiteer diskuteres det hvem som skal representere oss de neste fire årene. Da bør vi stille et enkelt, men viktig spørsmål:
Speiler kandidatlistene befolkningen slik den faktisk ser ut?
Gjennom årene har det vært viktige aksjoner for å få flere kvinner inn i politikken. Det har vært et sterkt fokus på å få fram ungdom, og på å skape større mangfold. Det har vært både riktig og nødvendig. Samfunnet blir bedre når flere stemmer blir hørt.
Derfor mener jeg at tiden nå er inne for en ny aksjon:
Vi trenger flere seniorer i politikken.
Ikke fordi seniorer er viktigere enn andre. Men fordi et godt demokrati bygger på at alle generasjoner er representert når beslutninger skal tas.
De unge kommer med nye tanker, ny kunnskap og et friskt blikk på framtiden. De middelaldrende kjenner presset mellom jobb, familie, økonomi og omsorgsansvar. Seniorene bidrar med noe ingen andre kan gi på samme måte: erfaringene fra et langt liv.
Vi trenger alle disse perspektivene.
For hvem vet egentlig best hvor skoen trykker? Er det den som har lest om utfordringene, eller den som har levd dem?
Mange av de store spørsmålene kommunene står overfor handler om helse og omsorg, eldrepolitikk, boligbygging, samferdsel, økonomi og utvikling av gode lokalsamfunn. Dette angår hele befolkningen, men det er også områder hvor seniorer sitter med kunnskap og erfaring som er helt uvurderlig.
Når løsningene skal utformes, er det en styrke å ha med mennesker som kjenner konsekvensene av beslutningene på kroppen.
Erfaring kan ikke leses i en rapport. Den kan ikke tilegnes gjennom et kurs eller et seminar. Erfaring bygges over tid. Gjennom arbeidsliv, familieliv, frivillig innsats, oppturer, nedturer og møte med livets mange utfordringer.
Dagens seniorer har vært med på å bygge samfunnet vi lever i. De har sett reformer komme og gå. De vet hvilke løsninger som fungerte, og hvilke som aldri ga de resultatene man håpet på. Den kunnskapen må vi ta vare på.
Dette handler ikke om å sette generasjoner opp mot hverandre.
Tvert imot.
De beste beslutningene tas når mennesker med ulik alder, ulik bakgrunn og ulike erfaringer møtes rundt samme bord. Framtidens løsninger blir bedre når ungdommens ideer kombineres med erfaringen til dem som har vært med en stund.
Derfor er min oppfordring både til partiene og til seniorene selv:
Partiene må aktivt lete etter seniorer som vil bidra. Og seniorene må våge å si ja når de blir spurt.
Ikke tenk at andre kan ta jobben. Ikke tenk at tiden for engasjement er forbi.
For det er den ikke.
Samfunnet trenger stemmen din. Lokalsamfunnet trenger erfaringen din. Demokratiet trenger perspektivet ditt.
La oss derfor starte en ny senioraksjon. Ikke for å skaffe fordeler til én gruppe, men for å sikre at alle grupper er representert. For når unge, voksne og eldre deltar sammen, får vi bedre diskusjoner, klokere beslutninger og et sterkere lokaldemokrati.
Seniorene skal ikke bare være en gruppe det snakkes om. De skal være med og snakke, påvirke og bestemme.
Erfaring har verdi. Kunnskap har verdi. Og et langt levd liv har en verdi som fortjener en plass i kommunestyrer, fylkesting og andre folkevalgte organer.
Det er aldri for sent å engasjere seg. Og det er alltid bruk for erfaring.