Fra tilrettelegging til utvikling

Når ansatte passerer 50 eller 60 år, skjer det ofte noe merkelig. Plutselig handler samtalen mindre om utvikling og mer om tilrettelegging. Mindre om muligheter og mer om begrensninger.

Misforstå meg rett. Tilrettelegging er viktig. Men hvorfor er det så ofte det første vi snakker om?

Hvorfor spør vi ikke heller: Hva kan denne medarbeideren lære? Hvilke nye oppgaver kan vedkommende ta? Hvordan kan vi bruke erfaringen enda bedre?

For sannheten er at kompetanse ikke har noen utløpsdato.

Arbeidslivet er i rivende utvikling. Ny teknologi, kunstig intelligens og nye arbeidsformer utfordrer oss alle. Da trenger vi medarbeidere som lærer gjennom hele karrieren, ikke bare de første ti årene av arbeidslivet.

Likevel ser vi ofte at de største investeringene i kompetanseutvikling går til de yngste. Seniorene får i større grad tilbud om tilrettelegging enn utvikling. Det er en tankegang vi bør utfordre.

For hvem er det egentlig som sitter på den tyngste erfaringen? Hvem kjenner kundene best? Hvem har stått i omstillinger før, løst krevende situasjoner og bygget opp verdifull kunnskap over flere tiår?

Nettopp de medarbeiderne som altfor ofte blir oversett når nye kurs, prosjekter og utviklingsmuligheter deles ut.

Bedriftene trenger mangfold. Ikke bare mangfold i kjønn, kultur og bakgrunn, men også mangfold i alder, erfaring, perspektiver og kompetanse. De sterkeste arbeidsmiljøene oppstår når unge talenter og erfarne medarbeidere jobber side om side. Den ene gruppen kommer gjerne med nye tanker og ideer. Den andre vet ofte hva som faktisk fungerer i praksis.

Det er ikke enten eller. Det er begge deler.

I en tid hvor mange virksomheter sliter med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft, har vi ikke råd til å betrakte seniorer som ansatte på vei ut. Vi må begynne å se dem som ansatte som fortsatt har mye å bidra med.

Kanskje burde vi slutte å spørre hvordan vi kan få folk til å holde ut lenger i arbeidslivet. Kanskje burde vi heller spørre hvordan vi kan gi dem lyst til å bli.

Da er svaret sjelden flere tilpasninger alene.

Svaret er muligheten til å lære noe nytt. Til å utvikle seg. Til å være relevant. Til å kjenne at kompetansen fortsatt er etterspurt.

For de fleste ønsker ikke å bli satt på sidebenken fordi de har rundet et bestemt antall år. De ønsker å være med på laget.

Og det burde arbeidslivet legge langt bedre til rette for.

Erfaring er ikke et tegn på at utviklingen er over. Erfaring er et bevis på at man fortsatt har noe verdifullt å bygge videre på.