Du kan havne mellom NAV og pensjonsselskapet

Hva skjer når du er syk nok for NAV, men ikke syk nok for pensjonsselskapet?

For stadig flere nordmenn er dette ikke et hypotetisk spørsmål, men en krevende realitet. Blir du syk over tid – og så syk at du havner på arbeidsavklaringspenger (AAP) – kan du risikere å bli fulgt opp i to parallelle systemer samtidig. NAV gjør sin vurdering og oppfølging, mens pensjonsselskapet gjør sin.

Resultatet er ikke bare byråkratisk forvirring, men en betydelig belastning for mennesker som allerede har redusert kapasitet.

To systemer, to vurderinger

NAV kan konkludere med at arbeidsevnen er nedsatt med minst 50 prosent og innvilge AAP. Samtidig kan pensjonsselskapet, basert på egne kontraktsvilkår og medisinske vurderinger, mene at arbeidsevnen er høyere

Begge vurderer samme person, ofte med samme diagnose og dokumentasjon. Likevel blir utfallet forskjellig.

Dette er ikke nødvendigvis en feil. Det er slik systemene er konstruert.

To parallelle løp – for samme sykdom

I praksis kan du bli gående i to parallelle løp:

• NAV følger deg opp med tiltak, vurderinger og krav knyttet til AAP

• Pensjonsselskapet starter egne prosesser med kartlegging, nye legevurderinger og arbeidsrettede tiltak

Selv om begge systemene sier de ønsker det samme – å få deg tilbake i arbeid – skjer det ofte uten reell samordning.

Konsekvensen er at du må forholde deg til:

• flere sett med krav og frister

• ulike vurderinger av samme helsetilstand

• gjentatte undersøkelser og dokumentasjonskrav

Dette kan bli en stor belastning – særlig når du allerede er syk.

Når «koordinering» blir mer komplisert

Noen pensjonsselskaper opplyser at de kan koordinere oppfølgingen med NAV. I praksis opplever mange at dette ikke forenkler, men snarere gjør situasjonen mer kompleks.

Flere aktører involveres. Flere vurderinger gjøres. Flere prosesser løper samtidig.

For den som er syk, betyr det ikke mindre å forholde seg til – men mer.

En belastning mange ikke sier fra om

Det mest utfordrende er kanskje at dette ofte skjer i stillhet.

Mange som står i slike parallelle løp, har begrenset overskudd til å protestere eller stille spørsmål. De er avhengige av ytelsene, og opplever at de må «stå i det» for ikke å risikere avslag.

Dermed blir belastningen i liten grad synlig.

Når kampen blir tyngre enn sykdommen

I verste fall blir prosessen så krevende at den i seg selv hindrer bedring.

Det er et paradoks: Blir du syk lenge nok til å havne på AAP, kan du også bli satt i en situasjon der du må håndtere to parallelle systemer samtidig.

NAV har allerede et omfattende system for oppfølging, vurdering og tiltak. For den enkelte bør det være mer enn nok å forholde seg til dette løpet.

Det bør være mulig å møte én aktør som både har ansvar, viser respekt og har et tydelig mål om å hjelpe deg videre.

Når flere systemer samtidig stiller krav, gjør egne vurderinger og driver parallelle prosesser, er det ikke nødvendigvis mer hjelp – men mer belastning.

Og det er en belastning mange ikke har krefter til å si høyt at de står i.