67+ og på egen risiko

6. apr.

Vi skal jobbe til 72 – men tryggheten stopper ved 67. Henger det sammen?

Den øvre aldersgrensen i arbeidslivet er hevet til 72 år.
Budskapet er klart: Vi trenger at flere står lenger i jobb.

Mange vil også det.
De har helse, erfaring og motivasjon til å bidra.

Men det er et spørsmål vi snakker altfor lite om:

Hva skjer hvis du blir syk etter 67?

Tryggheten stopper - men du betaler fortsatt

Før du fyller 67 år har du et sikkerhetsnett:

Dette gir trygghet hvis helsen svikter.

Men etter 67?

Da er dette i praksis borte.

Ja, du kan få sykepenger en kort periode.
Men der stopper det.

Samtidig:

Men det har du ikke.

Du bidrar altså fullt inn i systemet –
uten å få den samme tryggheten tilbake.

Et system som ikke henger sammen

Vi sier at folk skal jobbe lenger.
Vi hever aldersgrensen til 72 år.

Men vi lar ikke tryggheten følge med.

Det skaper et tydelig paradoks:

Samfunnet forventer at du står i jobb
Men hvis du blir syk etter 67, må du i stor grad ta risikoen selv

Helsen bryr seg ikke om alder

Forskjellen er i praksis brutal:

Men sykdom følger ikke aldersgrenser.

For mange oppleves dette som urettferdig –
og for noen også som en form for indirekte aldersdiskriminering.

Dette burde vi snakke mer om

Hvis målet er at flere skal stå lenger i arbeid,
må også tryggheten være der.

Ellers blir det et valg mange ikke ønsker å ta. Det snakker om å være likeverdig arbeidstaker selv om du passerer 67 år.

Dette handler ikke bare om økonomi.
Det handler om trygghet, rettferdighet – og tillit til systemet.

Hva tenker du?
Ville du jobbet til 70–72 år med dagens ordninger –
når du betaler fullt inn, men ikke får samme trygghet tilbake?

Torhild Kalstø

Finn roen. Finn retningen. Gå.